Welcome to writer meet
we celebrete Mahatma Gandhis birth day 2 October.
we celebrete Mahatma Gandhis birth day 2 October.
at Stikk Innom, Veitvet senter, Oslo
Saturday on 2 October 18:15 PM
With Regards
Indo-Norwegian Informations and Cultural Forum
(Indisk-Norsk Informasjons-og Kulturforum
Postboks 31, Veitvet, 0518-oslo, Norway
Mahatma Gandhi
Mohandas Karamchand Gandhi (hindi: मोहनदास करमचन्द गांधी; vanligvis kjent som Mahatma Gandhi; født 2. oktober 1869 i Porbandar i Gujarat, død 30. januar 1948 i New Delhi) var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder som sivil ulydighet i frigjøringskampen. Den moderne pasifismen bygger i stor grad på Gandhis ikkevoldsfilosofi.
Gandhi regnes som den indiske nasjons far, og hans fødselsdag, 2. oktober, er nasjonal helligdag over hele India.
Innhold
1 Oppvekst
2 Jurist
3 Sør-Afrika
4 Indias frigjøringskamp
5 Satyagraha
5.1 Fredskjempernes moralske kode
5.2 Satyagrahakampanjens steg
5.3 Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha
6 Gandhis død
7 Tilnavnet «Mahatma»
8 Jødeforfølgelser og ikkevold
9 Klassiske sitater
10 Nobels fredspris
11 Utmerkelser
12 Referanser
13 Eksterne lenker
Oppvekst
Mahatma Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med troende hinduer. Han ble oppdratt som vegetarianer og giftet seg 13 år gammel med Kasturba (omtales også som Kasturbai eller bare Ba), som han etterhvert fikk fem barn med.
I 1888 forlot Gandhi sin familie og reiste til England for å studere juss. Her fant han en vegetarisk restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys teosofi som han forteller viste ham dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen til Kropotkin og Tolstoj. Stort inntrykk på ham gjorde dessuten det lille heftet Unto this Last av John Ruskin, som hevder at hvert individ har ansvar for alle sine medskapninger.
Jurist
Gandhi ble sakfører og praktiserte først i Bombay, senere i landsbyen Rajkot. Etter en konfrontasjon med britiske myndigheter valgte han å forlate Britisk India for å ta imot en stilling i Natal i Sørafrika.
Sør-Afrika
I 1893 reiste Gandhi til Sør-Afrika, der han opplevde raseskillepolitikken på nært hold, og begynte å utvikle sine teorier om ikkevold som den mest virkningsfulle form for kamp. Han opprettet organisasjoner som kjempet for indernes rettigheter, og ble ved en anledning nesten drept av en hvit lynsjemobb.
Da regjeringen i Transvaal i 1906 la fram et lovforslag om registrering av innbyggernes etniske tilhørighet, lanserte Gandhi den første omfattende kampanjen basert på sivil ulydighet. Hans tilhengere brøt åpenlyst loven, blant annet ved å nekte å registrere seg, ved å brenne registreringskort, og ved å akseptere myndighetenes straffetiltak uten å svare med vold. Kampanjen varte i 9 år og involverte mange tusen mennesker.
Den politiske kampen var for Gandhi en form for selv-realisering. Som hindu var han overbevist om at alt levende er uløselig knyttet sammen. Enhver vold mot et levende vesen ville derfor være vold også mot ham.
Samtidig som han utviklet sine metoder for ikkevoldelig konfliktløsning, forsøkte Gandhi også å realisere en livsførsel som ikke innebar bruk av vold, og var konsekvent vegetarianer.
Indias frigjøringskamp
I 1915 vendte Gandhi tilbake til India der han ble engasjert i Kongresspartiet, en organisasjon som arbeidet for å frigjøre subkontinentet fra britisk overherredømme. Med sin sterke personlighet kom han snart til å dominere hele bevegelsen, og i 1925 ble han valgt til partiets leder.
Gandhis personlige styrke kom til uttrykk i hans konsekvente og enkle livsstil. Han ville ikke ha personlige eiendeler, spiste enkel kost og gikk bare med et enkelt tøystykke på seg, vevd av tråd han selv hadde spunnet. Han eide lite mer enn en seng, rokken han spant egne klær på, og et par briller.
Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. Spesielt berømt er saltmarsjen i 1930. Han ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra Ahmedabad til stranda ved Dandi. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot engelskmennene som krevde inn en svært upopulær saltskatt.
Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947.
Satyagraha
Gandhi betegnet sin ikkevoldsteknikk som satyagraha hvilket betyr "å holde fast ved sannheten". (Hans selvbiografi heter "The Story of My Experiments With Truth") [1] Satyagrahabegrepet knytter seg til det spirituelle fundamentet for hans ikkevoldsfilosofi. Det var formulert som en pragmatisk teknikk, en vei som forener politisk kamp med individuell åndelig utvikling.[1].
Satyagraha er sammensatt av Sanskritordene Satya (sannhet[2] [3]] og Graha (fastholde[4]). For Mahatma Gandhi betød Satyagraha mye mer enn passiv motstand og ble uttrykk for styrken i praksisen av ikke-voldelig metoder. Med hans ord:
Sannhet (Satya) innbefatter kjærlighet, og fasthet (agraha) som danner grunnlaget for og tjener som synonym for kraft (motstandskraft). Jeg begynte derfor med å kalle den indiske bevegelsen for Satyagraha, det vil si kraften som er født av Sannhet og Kjærlighet, eller ikke-vold (Ahimsa), og oppga bruken a fraser som «passiv motstand», i forbindelse med det, til en slik grad at vi også i engelsk som oftest unngikk å bruke denne frasen, og brukte heller ordet 'Satyagraha'... «Truth (satya) implies love, and firmness (agraha) engenders and therefore serves as a synonym for force. I thus began to call the Indian movement Satyagraha, that is to say, the Force which is born of Truth and Love or non-violence, and gave up the use of the phrase “passive resistance”, in connection with it, so much so that even in English writing we often avoided it and used instead the word “satyagraha”..».[5]
Fredskjempernes moralske kode
Følgende punkt ble framlagt for de frivillige i bevegelsen av 1930 som kan sies å markere begynnelsen på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot koloniveldet. Sivil ulydighet forsvares moralsk med disse punktene.
1 La ikke sinne få feste seg, men kjenn smerten av motstanderens sinne. Nekt å svare med samme mynt på motstanderens angrep.
2 Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne.
3 Unnlat å bruk fornærmelser, nedlatenheter eller bannskap.
4 Beskytt motstanderen fra fornærmelser eller angrep, selv om det skulle være på bekostning av eget liv.
5 Ikke gjør motstand mot arrest eller urettmessig tilegnelse av eiendom.
6 Nekt å oppgi eiendom som andre i tillit har overlatt til din varetekt, om så med ditt liv, men innenfor rammen av ikke-vold.
7 Om du blir tatt i fangenskap, vis eksemplarisk oppførsel.
8 Som medlem i en Satyagrahaenhet, ha glede av å lyde ordre som Satyagrahalederne gir, men gå fullstendig ut av enheten hvis det oppstår seriøs uenighet.
9 Forvent ikke, og la ikke deltakelsen i fredsarbeidet være betinget av at andre skal sørge for dine nødvendigheter. La ikke din delaktighet i kampanjer være avhengig av andre, og sørg for at andre ikke blir skadelidende om du skulle bli satt i fangenskap. Forvent ikke slik støtte, vær uavhengig.
Satyagrahakampanjens steg
Disse ni punktene for den enkelte er de ni stegene Mahatma Gandhi satte opp i tilknytning til ikke-voldelige frigjøringskamper. Skissen menes anvendelig for enhver bevegelse som vokser ut av misnøye med en etablert politisk orden eller andre konfliktsituasjoner. Punktene kan forstås som en kampanjes åpne agenda. Skjult agenda aksepteres ikke, Gandhi mente åpenhet om egne mål og egen taktikk var en viktig del av satyagrah-teknikken.
Disse stegene er framholdt som overførbare til alle former for konfliktsituasjoner med, og frigjøring fra overmakt:
1 Forhandling og megling med nøytral tredjepart.
2 Forbereding av grupper for direkte aksjoner.
3 Agitasjon (kalle folkemengdene til bevegelse).
4 Utledelse av ultimatum. Gi uttrykk for hva en er villig til å ofre.
5 Mane til selvberging - Svadesji: «Å mane forbrukerne til å nytte sin forbrukermakt, være seg bevisst på den volden man forårsaker ved å støtte industri som forårsaker fattigdom, som slavebinder og volder skade på arbeidere, mennesker, dyr og andre levende vesener.» [6]. I mer generelle termer innbefatter disse aksjonsformene økonomisk boikott og streik, men det bør påpekes at Svadesji faktisk i prinsippet ikke er midlertidige sanksjonsformer. Svadesji er selvets land (det frigjorte landet), eller forklart som selvstyrets (Svaraj) sjel.[7]
6 Ikke samarbeid med undertrykkelse og urettferdighet er en intens protest mot både uvitende og uvillet deltagelse i bestialiteten som undertrykkelse og urettferdighet innebærer... Ikke samarbeid med ondskap er like mye en plikt som samarbeid med det gode.[8] Prinsippet om ikke-samarbeid er altså ikke en passiv motstand, men et prinsipp i mobiliseringen av ikke-voldelige motstandskampanjer.
7 Sivil ulydighet. Kreative aksjonsformer slik som Salt marsen[9]
8 Overtagelse av regjeringens funksjoner av hjemmestyre (Svaraj)[10]
9 Parallelt styre til regjering. Etablering av en ny/parallell offentlighet.
Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha
I. «Sat» --- Som innebærer åpenhet, ærlighet og rettferdighet med skjønn: Sannhet
A) Hver enkelts mening og tro representerer aspekter av sannheten
B) For å se mer av sannheten er det nødvendig å dele sine erfaringer og sannheter i støttende samarbeid.
C) Ovennevnte punkter forutsetter vilje til kommunikasjon og insistering på å få det til, som følgelig krever utvikling og foredling av relevante kommunikasjonsevner.
D) Å bestemme seg for å komme til og erkjenne sannhet i så stor utstrekning som mulig betyr at man ikke har råd til å kategorisere hverken seg selv eller andre i generelle vendinger.
II. «Ahimsa» --- Å nekte påføre andre vold, skade eller død.
A) Ahimsa ledes av bestemmelsen, insisteringen på kommunikasjon og meddelelsen av hver og ens bit av sannheten. Vold og truethet stenger kommunikasjonskanalene mellom folk, og alle vesener.
B) Idéen om Ahimsa, ikke-vold er framtredende i alle verdensreligionene, altså er det foreslått, om enn ikke praktisert, for alle mennesker som ideal.
C) Ahimsa er et uttrykk for alle menneskers opptatthet av at egen og andres menneskelighet skal bli manifestert og respektert.
D) For å praktisere Ahimsa trenger vi lære å oppriktig elske våre fiender og motstandere.
III. «Tapasya» --- Villighet til selvoppofrelse.
A) En Satyagrahi (en som praktiserer satyagraha) trenger være villig til å øve fram et hvilket som helst offer som omstendighetene til den kampen hun eller han har tatt initiativ til, heller enn å puffe et slikt offer eller en slik smerte på sine motstandere. Med mindre enn følger en slik metode havner den potensielle maktutøveren, motstanderen i en avmaktssituasjon, dermed forsvinner dennes tilgang til sannheten og vold vil med all sannsynlighet bli utøvd.
B) En Satyagrahi bør alltid søke å gi en vei ut for motstanderne, den potensielle maktutøveren. Målet er å oppdage et stadig videre perspektiv på sannhet og rettferdighet. Det er ikke et mål å vinne over motstanderen, seire på bekostning av noen.
Gandhis død
Gandhi arbeidet for å fjerne motsetninger mellom tilhengere av ulike religioner. Han var forferdet over massakrene som fulgte delingen av subkontinentet i de to statene Pakistan (for muslimer) og India (for hinduer). Han oppsøkte et muslimsk strøk i Calcutta og overnattet der for å hindre hinduer i å angripe området. Han gikk også flere ganger til sultestreik for å tvinge folk til å stanse de blodige opptøyene.
Mange ytterliggående hinduer mente han var for ettergivende og ville ha ham fjernet. Den 30. januar 1948 ble han etter sin daglige morgenbønn skutt med tre skudd i brystkassen av Nathuram Godse, som var medlem av en nasjonalistisk hinduorganisasjon. Gandhis siste ord var "Hē Ram", (Devanagari: हे ! राम eller, He Rām), ( Å Gud). Han ble kremert i Delhi ved bredden av floden Jamuna. Dette stedet er nå et minnested over Gandhi.
Den store lille mannen som døde 30. januar 1948, inspirerte en hel verden og ble et stort forbilde for mange, ikke minst for borgerrettighetsforkjemperne Martin Luther King og Nelson Mandela. Albert Einstein sa følgende om Gandhi etter hans død: «Kommende generasjoner vil ikke tro at en sånn mann – av kjøtt og blod – har vandret på vår jord.»
Tilnavnet «Mahatma»
Mahatma er ikke et vanlig personnavn, slik mange tror, men et tilnavn. Betegnelsen kommer fra sanskrit og betyr "Stor sjel" eller "stor ånd" eller "åndskjempe". Gandhi fikk tilnavnet i 1915 av sin nære venn og beundrer Rabindranath Tagore, som hadde vunnet Nobelprisen i litteratur i 1913. Gandhi ble ofte tiltalt som «bapu» som betyr «far».
Jødeforfølgelser og ikkevold
Gandhi tok sterk avstand fra nazismen, liksom fra alle andre former for systematisk undertrykkelse og nedverdigelse, som for eksempel britisk rasisme og imperialistisk undertrykkelse. Han skreiv i 1941 et personlig brev til Adolf Hitler der han oppfordret ham til å stanse krigføringa.[11]
Gandhi var forferdet over nazistenes jødeforfølgelser, som han anså som "uten parallell i historien", men selv ikke mot Hitlers regime ville Gandhi akseptere bruk av våpen. Han skreiv :"Kunne man noen gang forsvare en krig i menneskehetens navn og til menneskehetens forsvar, måtte det være en krig mot Tyskland for å hindre den nådeløse forfølgelsen av et helt folkeslag. Men jeg tror ikke på noen som helst krig." [12]
Gandhi oppfordret derfor også jødene til å bruke satyagraha, i sin motstand mot nasjonalsosialismen. Militante jøder mener dette viser hans manglende innsikt i nasjonalsosialismens vesen. [13]
I 1948 gjentok Gandhi oppfordringen til jødene om holde seg til ikkevoldelige midler, denne gangen i striden om Palestina. Han advarte dem mot å bruke makt for å tvinge fram en jødisk stat og skreiv at jødene "kan slå seg ned i Palestina bare gjennom arabisk godvilje. De bør søke å omvende det arabiske hjerte ... Jeg forsvarer ikke arabiske overgrep; jeg ønsker at de hadde valgte den ikkevoldelige veien i sin motstand
Klassiske sitater
Gandhi i september 1944.
«The world has enough for everybody's need, but not for everybody's greed.»
«Live as if you were to die tomorrow. Learn as if you were to live forever.»
«Nonviolence is the greatest force at the disposal of mankind. It is mightier than the mightiest weapon of destruction devised by the ingenuity of man.»
«It is the quality of our work which will please God and not the quantity.»
«Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony.»
«Freedom is not worth having if it does not include the freedom to make mistakes.»
«To believe in something, and not to live it, is dishonest.»
«If we Indians could only spit in unison, we would form a puddle big enough to drown 3,000,000 Englishmen.»
«An eye for an eye will only end up making the whole world blind.»
«Strength does not come from physical capacity. It comes from an indomitable will.»
«You must be the change you wish to see in the world.»
«Fear is not a disease of the body; fear kills the soul.»
«The only tyrant I accept in this world is the still voice within.»
«Faith is not something to grasp, it is a state to grow into.»
«First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win.»
«I have nothing new to teach the world, thruth and non-violence are as old as the hills.»
Nobels fredspris [rediger]
Gandhi fikk aldri Nobels fredspris, selv om han var nominert hele fem ganger. Mange nordmenn har følt at dette har vært en skamplett for Nobelkomiteens renommé, så kanskje var det grunnen til at Nobelkomiteens formann i 1989, Egil Aarvik, under prisutdelingen til Dalai Lama sa at komiteen ikke hadde noe imot om fredsprisen også ble oppfattet som en heder til Mahatma Gandhis minne.
Mohandas Karamchand Gandhi (hindi: मोहनदास करमचन्द गांधी; vanligvis kjent som Mahatma Gandhi; født 2. oktober 1869 i Porbandar i Gujarat, død 30. januar 1948 i New Delhi) var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder som sivil ulydighet i frigjøringskampen. Den moderne pasifismen bygger i stor grad på Gandhis ikkevoldsfilosofi.
Gandhi regnes som den indiske nasjons far, og hans fødselsdag, 2. oktober, er nasjonal helligdag over hele India.
Innhold
1 Oppvekst
2 Jurist
3 Sør-Afrika
4 Indias frigjøringskamp
5 Satyagraha
5.1 Fredskjempernes moralske kode
5.2 Satyagrahakampanjens steg
5.3 Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha
6 Gandhis død
7 Tilnavnet «Mahatma»
8 Jødeforfølgelser og ikkevold
9 Klassiske sitater
10 Nobels fredspris
11 Utmerkelser
12 Referanser
13 Eksterne lenker
Oppvekst
Mahatma Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med troende hinduer. Han ble oppdratt som vegetarianer og giftet seg 13 år gammel med Kasturba (omtales også som Kasturbai eller bare Ba), som han etterhvert fikk fem barn med.
I 1888 forlot Gandhi sin familie og reiste til England for å studere juss. Her fant han en vegetarisk restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys teosofi som han forteller viste ham dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen til Kropotkin og Tolstoj. Stort inntrykk på ham gjorde dessuten det lille heftet Unto this Last av John Ruskin, som hevder at hvert individ har ansvar for alle sine medskapninger.
Jurist
Gandhi ble sakfører og praktiserte først i Bombay, senere i landsbyen Rajkot. Etter en konfrontasjon med britiske myndigheter valgte han å forlate Britisk India for å ta imot en stilling i Natal i Sørafrika.
Sør-Afrika
I 1893 reiste Gandhi til Sør-Afrika, der han opplevde raseskillepolitikken på nært hold, og begynte å utvikle sine teorier om ikkevold som den mest virkningsfulle form for kamp. Han opprettet organisasjoner som kjempet for indernes rettigheter, og ble ved en anledning nesten drept av en hvit lynsjemobb.
Da regjeringen i Transvaal i 1906 la fram et lovforslag om registrering av innbyggernes etniske tilhørighet, lanserte Gandhi den første omfattende kampanjen basert på sivil ulydighet. Hans tilhengere brøt åpenlyst loven, blant annet ved å nekte å registrere seg, ved å brenne registreringskort, og ved å akseptere myndighetenes straffetiltak uten å svare med vold. Kampanjen varte i 9 år og involverte mange tusen mennesker.
Den politiske kampen var for Gandhi en form for selv-realisering. Som hindu var han overbevist om at alt levende er uløselig knyttet sammen. Enhver vold mot et levende vesen ville derfor være vold også mot ham.
Samtidig som han utviklet sine metoder for ikkevoldelig konfliktløsning, forsøkte Gandhi også å realisere en livsførsel som ikke innebar bruk av vold, og var konsekvent vegetarianer.
Indias frigjøringskamp
I 1915 vendte Gandhi tilbake til India der han ble engasjert i Kongresspartiet, en organisasjon som arbeidet for å frigjøre subkontinentet fra britisk overherredømme. Med sin sterke personlighet kom han snart til å dominere hele bevegelsen, og i 1925 ble han valgt til partiets leder.
Gandhis personlige styrke kom til uttrykk i hans konsekvente og enkle livsstil. Han ville ikke ha personlige eiendeler, spiste enkel kost og gikk bare med et enkelt tøystykke på seg, vevd av tråd han selv hadde spunnet. Han eide lite mer enn en seng, rokken han spant egne klær på, og et par briller.
Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. Spesielt berømt er saltmarsjen i 1930. Han ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra Ahmedabad til stranda ved Dandi. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot engelskmennene som krevde inn en svært upopulær saltskatt.
Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947.
Satyagraha
Gandhi betegnet sin ikkevoldsteknikk som satyagraha hvilket betyr "å holde fast ved sannheten". (Hans selvbiografi heter "The Story of My Experiments With Truth") [1] Satyagrahabegrepet knytter seg til det spirituelle fundamentet for hans ikkevoldsfilosofi. Det var formulert som en pragmatisk teknikk, en vei som forener politisk kamp med individuell åndelig utvikling.[1].
Satyagraha er sammensatt av Sanskritordene Satya (sannhet[2] [3]] og Graha (fastholde[4]). For Mahatma Gandhi betød Satyagraha mye mer enn passiv motstand og ble uttrykk for styrken i praksisen av ikke-voldelig metoder. Med hans ord:
Sannhet (Satya) innbefatter kjærlighet, og fasthet (agraha) som danner grunnlaget for og tjener som synonym for kraft (motstandskraft). Jeg begynte derfor med å kalle den indiske bevegelsen for Satyagraha, det vil si kraften som er født av Sannhet og Kjærlighet, eller ikke-vold (Ahimsa), og oppga bruken a fraser som «passiv motstand», i forbindelse med det, til en slik grad at vi også i engelsk som oftest unngikk å bruke denne frasen, og brukte heller ordet 'Satyagraha'... «Truth (satya) implies love, and firmness (agraha) engenders and therefore serves as a synonym for force. I thus began to call the Indian movement Satyagraha, that is to say, the Force which is born of Truth and Love or non-violence, and gave up the use of the phrase “passive resistance”, in connection with it, so much so that even in English writing we often avoided it and used instead the word “satyagraha”..».[5]
Fredskjempernes moralske kode
Følgende punkt ble framlagt for de frivillige i bevegelsen av 1930 som kan sies å markere begynnelsen på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot koloniveldet. Sivil ulydighet forsvares moralsk med disse punktene.
1 La ikke sinne få feste seg, men kjenn smerten av motstanderens sinne. Nekt å svare med samme mynt på motstanderens angrep.
2 Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne.
3 Unnlat å bruk fornærmelser, nedlatenheter eller bannskap.
4 Beskytt motstanderen fra fornærmelser eller angrep, selv om det skulle være på bekostning av eget liv.
5 Ikke gjør motstand mot arrest eller urettmessig tilegnelse av eiendom.
6 Nekt å oppgi eiendom som andre i tillit har overlatt til din varetekt, om så med ditt liv, men innenfor rammen av ikke-vold.
7 Om du blir tatt i fangenskap, vis eksemplarisk oppførsel.
8 Som medlem i en Satyagrahaenhet, ha glede av å lyde ordre som Satyagrahalederne gir, men gå fullstendig ut av enheten hvis det oppstår seriøs uenighet.
9 Forvent ikke, og la ikke deltakelsen i fredsarbeidet være betinget av at andre skal sørge for dine nødvendigheter. La ikke din delaktighet i kampanjer være avhengig av andre, og sørg for at andre ikke blir skadelidende om du skulle bli satt i fangenskap. Forvent ikke slik støtte, vær uavhengig.
Satyagrahakampanjens steg
Disse ni punktene for den enkelte er de ni stegene Mahatma Gandhi satte opp i tilknytning til ikke-voldelige frigjøringskamper. Skissen menes anvendelig for enhver bevegelse som vokser ut av misnøye med en etablert politisk orden eller andre konfliktsituasjoner. Punktene kan forstås som en kampanjes åpne agenda. Skjult agenda aksepteres ikke, Gandhi mente åpenhet om egne mål og egen taktikk var en viktig del av satyagrah-teknikken.
Disse stegene er framholdt som overførbare til alle former for konfliktsituasjoner med, og frigjøring fra overmakt:
1 Forhandling og megling med nøytral tredjepart.
2 Forbereding av grupper for direkte aksjoner.
3 Agitasjon (kalle folkemengdene til bevegelse).
4 Utledelse av ultimatum. Gi uttrykk for hva en er villig til å ofre.
5 Mane til selvberging - Svadesji: «Å mane forbrukerne til å nytte sin forbrukermakt, være seg bevisst på den volden man forårsaker ved å støtte industri som forårsaker fattigdom, som slavebinder og volder skade på arbeidere, mennesker, dyr og andre levende vesener.» [6]. I mer generelle termer innbefatter disse aksjonsformene økonomisk boikott og streik, men det bør påpekes at Svadesji faktisk i prinsippet ikke er midlertidige sanksjonsformer. Svadesji er selvets land (det frigjorte landet), eller forklart som selvstyrets (Svaraj) sjel.[7]
6 Ikke samarbeid med undertrykkelse og urettferdighet er en intens protest mot både uvitende og uvillet deltagelse i bestialiteten som undertrykkelse og urettferdighet innebærer... Ikke samarbeid med ondskap er like mye en plikt som samarbeid med det gode.[8] Prinsippet om ikke-samarbeid er altså ikke en passiv motstand, men et prinsipp i mobiliseringen av ikke-voldelige motstandskampanjer.
7 Sivil ulydighet. Kreative aksjonsformer slik som Salt marsen[9]
8 Overtagelse av regjeringens funksjoner av hjemmestyre (Svaraj)[10]
9 Parallelt styre til regjering. Etablering av en ny/parallell offentlighet.
Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha
I. «Sat» --- Som innebærer åpenhet, ærlighet og rettferdighet med skjønn: Sannhet
A) Hver enkelts mening og tro representerer aspekter av sannheten
B) For å se mer av sannheten er det nødvendig å dele sine erfaringer og sannheter i støttende samarbeid.
C) Ovennevnte punkter forutsetter vilje til kommunikasjon og insistering på å få det til, som følgelig krever utvikling og foredling av relevante kommunikasjonsevner.
D) Å bestemme seg for å komme til og erkjenne sannhet i så stor utstrekning som mulig betyr at man ikke har råd til å kategorisere hverken seg selv eller andre i generelle vendinger.
II. «Ahimsa» --- Å nekte påføre andre vold, skade eller død.
A) Ahimsa ledes av bestemmelsen, insisteringen på kommunikasjon og meddelelsen av hver og ens bit av sannheten. Vold og truethet stenger kommunikasjonskanalene mellom folk, og alle vesener.
B) Idéen om Ahimsa, ikke-vold er framtredende i alle verdensreligionene, altså er det foreslått, om enn ikke praktisert, for alle mennesker som ideal.
C) Ahimsa er et uttrykk for alle menneskers opptatthet av at egen og andres menneskelighet skal bli manifestert og respektert.
D) For å praktisere Ahimsa trenger vi lære å oppriktig elske våre fiender og motstandere.
III. «Tapasya» --- Villighet til selvoppofrelse.
A) En Satyagrahi (en som praktiserer satyagraha) trenger være villig til å øve fram et hvilket som helst offer som omstendighetene til den kampen hun eller han har tatt initiativ til, heller enn å puffe et slikt offer eller en slik smerte på sine motstandere. Med mindre enn følger en slik metode havner den potensielle maktutøveren, motstanderen i en avmaktssituasjon, dermed forsvinner dennes tilgang til sannheten og vold vil med all sannsynlighet bli utøvd.
B) En Satyagrahi bør alltid søke å gi en vei ut for motstanderne, den potensielle maktutøveren. Målet er å oppdage et stadig videre perspektiv på sannhet og rettferdighet. Det er ikke et mål å vinne over motstanderen, seire på bekostning av noen.
Gandhis død
Gandhi arbeidet for å fjerne motsetninger mellom tilhengere av ulike religioner. Han var forferdet over massakrene som fulgte delingen av subkontinentet i de to statene Pakistan (for muslimer) og India (for hinduer). Han oppsøkte et muslimsk strøk i Calcutta og overnattet der for å hindre hinduer i å angripe området. Han gikk også flere ganger til sultestreik for å tvinge folk til å stanse de blodige opptøyene.
Mange ytterliggående hinduer mente han var for ettergivende og ville ha ham fjernet. Den 30. januar 1948 ble han etter sin daglige morgenbønn skutt med tre skudd i brystkassen av Nathuram Godse, som var medlem av en nasjonalistisk hinduorganisasjon. Gandhis siste ord var "Hē Ram", (Devanagari: हे ! राम eller, He Rām), ( Å Gud). Han ble kremert i Delhi ved bredden av floden Jamuna. Dette stedet er nå et minnested over Gandhi.
Den store lille mannen som døde 30. januar 1948, inspirerte en hel verden og ble et stort forbilde for mange, ikke minst for borgerrettighetsforkjemperne Martin Luther King og Nelson Mandela. Albert Einstein sa følgende om Gandhi etter hans død: «Kommende generasjoner vil ikke tro at en sånn mann – av kjøtt og blod – har vandret på vår jord.»
Tilnavnet «Mahatma»
Mahatma er ikke et vanlig personnavn, slik mange tror, men et tilnavn. Betegnelsen kommer fra sanskrit og betyr "Stor sjel" eller "stor ånd" eller "åndskjempe". Gandhi fikk tilnavnet i 1915 av sin nære venn og beundrer Rabindranath Tagore, som hadde vunnet Nobelprisen i litteratur i 1913. Gandhi ble ofte tiltalt som «bapu» som betyr «far».
Jødeforfølgelser og ikkevold
Gandhi tok sterk avstand fra nazismen, liksom fra alle andre former for systematisk undertrykkelse og nedverdigelse, som for eksempel britisk rasisme og imperialistisk undertrykkelse. Han skreiv i 1941 et personlig brev til Adolf Hitler der han oppfordret ham til å stanse krigføringa.[11]
Gandhi var forferdet over nazistenes jødeforfølgelser, som han anså som "uten parallell i historien", men selv ikke mot Hitlers regime ville Gandhi akseptere bruk av våpen. Han skreiv :"Kunne man noen gang forsvare en krig i menneskehetens navn og til menneskehetens forsvar, måtte det være en krig mot Tyskland for å hindre den nådeløse forfølgelsen av et helt folkeslag. Men jeg tror ikke på noen som helst krig." [12]
Gandhi oppfordret derfor også jødene til å bruke satyagraha, i sin motstand mot nasjonalsosialismen. Militante jøder mener dette viser hans manglende innsikt i nasjonalsosialismens vesen. [13]
I 1948 gjentok Gandhi oppfordringen til jødene om holde seg til ikkevoldelige midler, denne gangen i striden om Palestina. Han advarte dem mot å bruke makt for å tvinge fram en jødisk stat og skreiv at jødene "kan slå seg ned i Palestina bare gjennom arabisk godvilje. De bør søke å omvende det arabiske hjerte ... Jeg forsvarer ikke arabiske overgrep; jeg ønsker at de hadde valgte den ikkevoldelige veien i sin motstand
Klassiske sitater
Gandhi i september 1944.
«The world has enough for everybody's need, but not for everybody's greed.»
«Live as if you were to die tomorrow. Learn as if you were to live forever.»
«Nonviolence is the greatest force at the disposal of mankind. It is mightier than the mightiest weapon of destruction devised by the ingenuity of man.»
«It is the quality of our work which will please God and not the quantity.»
«Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony.»
«Freedom is not worth having if it does not include the freedom to make mistakes.»
«To believe in something, and not to live it, is dishonest.»
«If we Indians could only spit in unison, we would form a puddle big enough to drown 3,000,000 Englishmen.»
«An eye for an eye will only end up making the whole world blind.»
«Strength does not come from physical capacity. It comes from an indomitable will.»
«You must be the change you wish to see in the world.»
«Fear is not a disease of the body; fear kills the soul.»
«The only tyrant I accept in this world is the still voice within.»
«Faith is not something to grasp, it is a state to grow into.»
«First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win.»
«I have nothing new to teach the world, thruth and non-violence are as old as the hills.»
Nobels fredspris [rediger]
Gandhi fikk aldri Nobels fredspris, selv om han var nominert hele fem ganger. Mange nordmenn har følt at dette har vært en skamplett for Nobelkomiteens renommé, så kanskje var det grunnen til at Nobelkomiteens formann i 1989, Egil Aarvik, under prisutdelingen til Dalai Lama sa at komiteen ikke hadde noe imot om fredsprisen også ble oppfattet som en heder til Mahatma Gandhis minne.
कोई टिप्पणी नहीं:
एक टिप्पणी भेजें